prinsipper og fordommer, arv og miljø

i de senere år har jeg oppdaget at verden er ikke riktig slik jeg er blitt lært opp til og fortalt,
jeg har oppdaget at folk flest er vennlige og hyggelige også når jeg har gått,
jeg har oppdaget at farer og kriminalitet ikke kommer i farger, og jeg har oppdaget at noen mennesker skal man bare velge vekk straks man kjenner uro.

altså har jeg oppdaget at jeg er lært opp til å ha en del fordommer som er helt absurd å bære med seg i livet. sånn som at folk flest tror det verste om deg..
en vakker dag i vestlandske omgivelser slo det meg at dette ikke stemte. folk jeg traff var i møtekommende, hyggelige og ærlige.
  vi ble til og med invitert på julegrandstenning om vilt fremmede folk vi aldri hadde truffet før, og vi dro, og hadde en fantastisk flott kveld med utrolig koselige mennesker.
en vakker vårdag under solen opplevde jeg at "utlendinger" kan også ha lys hud.  at fargede mennesker ikke er farlige, de er ikke alle voldtektsmenn, noen er faktisk hyggelige familie folk akkurat som deg og meg.
syden er ikke full av stygge dyr å skummel mat, venner er den familien man velger selv, og at det faktisk ikke koster noe som helst å være vennlig.
  vi fikk alle her i landet opplevet at terror heller ikke har farge, den kan også komme i hvit.. det var det veldig få som trodde da bomba smalt.

  jeg har også lært at lykke kommer innen ifra, og ikke innebærer, høy utdannelse eller mye penger eller status i samfunnet.
altså har jeg oppdaget at barndommen er servert med en god del fordommer som overhode ikke stemmer i virkeligheten.
jeg har også oppdaget at jeg må gjøre det som kjennes rett ut for meg, ikke alle andre.  for det er meg selv jeg skal leve resten av livet med.
jeg har altså levd med fordommer i livet jeg ikke ante jeg hadde.
jeg er snart kvitt dem alle  ;)