det er bare sånn det er det!

i d æ sitt å vifte me tærne i finværet her på livets sol side, slår d mæ hardt å brutalt: d e pga være vi har fådd intærnætt, mobiltelefon, facebook og twitter å alt d dærre som opp tar oss hele tia.
Å æ innser at æ ble ikke litt forfær om ideen faktisk kom til verden i ei koie langt til fjells nærmere norpolen enn julenissen,  der en stakker va inne snedd eller isolert pga være!
Å på toppen av d hele va han sikkert dønn aleina åsså, å va dritt lei av å ikke kunne få gidd beskje til nån at han faktisk va akkorat dær. Å sikkert va den siste brevdua sendt å tatt av stormen, sånn at den havna i sydhavsstrøk å rætt å slætt ikke hærtes å fly dit den egentli sku. ja hadde d vært mæ så hadde nu ikke æ starta nordover igjen..

For mens æ sitt her me tåssan i friluft, kikker på plommetrærne i full blomst å får melding på mobilen at d sludde å sner noraførr, skjønne æ gått at dem sitt bænkra forran både den ene å den andre skjærmen, å taste forlivet for å holde varmen.
for mens sola står høyt på himmelen  her i sør, i bynnelsn av mai, å små fuglan kvitrer om kapp får å få sæ make, går folk enda me ollsåkka å ollboksa, hua å våtta, dunjakka å bellinga på længer nord i lanne. Å æ føøle me dæm alle som en, for d tok mæ faktisk 20 år å innse at d e jo rætt å slætt ekstremsport for kropp å sjæl å bosætte sæ næstn rætt unner norpoln! Å hadde æ bare vist bedre før, så hadde æ jo selvfølgeli værken vært på intærnætte eller tryneboka, ja eller bloggen for den del.
men nu gjør æ d bare for å unnerrætte frossnkallan norraførr at d faktisk finns ett opptint liv! D kalles kortboksa å sandala,  å æ e dessværre så opptatt me å være ute i finvære me vænna å naboa "in live" som dæm sir på ænglish, at æ snart gir opp både mobiltelefon å intærnætt til fordel for sommern .
Så go sommer folkens! æ kommer tilbake når d engang rægne, sludde eller sner!