Ett lite referat av lørdagens strabaser :D
siden vi liker å gå tur og se nye plasser fant vi (jeg og min mann) ut at vi skulle trekke ut av nærmeste nærområde å lufte oss. etter søk på DNT's utpåtur app, fant jeg ut at Milorg hadde en våpenhule som de brukte i krigsårene. interessant tenkte jeg og staket ut turen. ikke var det så himla langt heller. i og med at jeg har hadd mine begrensinger i snart 10 år, kroppsmessig er jeg fremdeles vant med å sjekke hvor langt evnt turer er. ..
vi pakka sekken med kvick lunch til gubben, snopp til bikkja og en flaske Forever Argi <3 og en liten flaske Forever Fiber til meg, og en liter vann på deling, så vi tok turen til Gressvik :)
problemet var at turstiene var mange og en lite oppmerket severdighet, og ett kart av ymse kvalitet og presishet.. men optimister som vi er , snurra vi klær på både kjærringa, gubben og bikkja. -ut på tur det skulle vi :D
å vi gikk å gikk, kikka på kartet å traska å gikk, noe sa meg at her er noen som ikke stemmer overhode.. og tok opp mobilen og sjekket gps'en i det vi sto under ett ganske så høy bergvegg.. å joda oppå der ser du der va milogen.. :D
vi gikk rundt berget og klatra opp der det ikke var så bratt, riktig nok hadde bikkja problemer å komme opp, men mammen va jo bak å fikk fanga ho når ho kom i retur :D så opp kom vi alle sammen. da var det ca 40 meter til den rette stien, og der fant vi ett lite skilt som d sto krigsminner på.. langt inni skogen..
at gutta på skauen har hatt tilholdsted i en grotte 5 vinterer er rett og slett imponerende . dersom de har tettet litt så har dem nok hadd det ganske så trivelig foruten frykten for at tyskerne skulle finne dem da..
og dit ville jeg jo også, optimistisk som jeg er. så da la vi ut på ny trasking :)
da trur jeg til og med bikkja gikk lei, for ho gikk mest i beina på oss, og syns nok det var på tide å snu nesa hjemover etter flere timer i skogen :)
på de 2 km'erne som det var til tårnet, klarte jeg selvfølgelig å gå fri for "drivstoff" i kroppen. da var det utrolig godt å ha Argi'en som kvikker kropp å sjel på ett øyeblikk . så tutla jeg i meg store deler av fiberdrikken, og da steg både humøret og lysta på å gå litt til :)
det tror jeg forsåvidt gubben synes var helt greit, for det er jo lite morro å gå på tur med ei sur sulten kjærring ;)
utsikten var flott og skrittene ble mange. over 16tusen i løpet av hele dagen, og ikke en enste gang fikk jeg problemer med hofta..
tankene går til fjoråret da meste parten av vinteren, våren, deler av sommeren og store deler av høsten ble tilbrakt i rullestol. nå håper og tror jeg at den har fått permanent parkering i boden :)
måtte påføre litt rødt da bilde jeg la ut på facebook var vel snill i vår farvør.. :P
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
komentarer :