Gjør du nok som foreldre når barnet blir mobbet ?? å når kan man forvente resultater av tiltak?

Stopp ikke mobb!!!

Det gjøres stadig mer og mer for å forebygge arbeidet mot mobbing. Men hva gjør en som foreldre når barnet blir mobbet å hvor lenge etter at tiltak er satt igang kan man forvente å se resultater.???

Vi flytter fra finnmark, fra en skole der rektor påsto at "alle var venner" at dem hadde tiltak mot mobbing og hadde bra resultater å vise til...  men på en så liten skole som hadde under 200 elever totalt fra første til tiende trinn, fore gikk det uhorvelig mye mobbing, å tiltakene var stusslige å få, slik opplevde i allefall vi det som foreldre. Nå skal det sies at det var ikke i hoved sak mobbinga som gjorde at vi flytta men ett utfall av mye.
Som foreldre fikk vi lite tilbake melding om tiltak å hva som ble gjort og vi opplevde at skolen aldri kom problemet til livs. Tiltak som å holde mobberen igjen på skolen til barnet var gått hjem og antagelig kommet hjem ble ikke overholdt. Mye uro i klassen, Mye beskyldninger om diverse diagnoser og gud vet hva.
Som mor og foreldre gir man ALDRI OPP!!!  Jeg tok til slutt kontakt med Fylkeskontoret men de kom dessverre forsent på banen til at vi opplevde noen form for bedring.
Da barnet vårt skulle bytte skole ringte jeg til skolen på vestlandet å stilte ett par enkle spørsmål. Ett av dem var om mobbing og eventuelle tiltak mot det. Svaret var klinkende klart ! : NÅDE DEN SOM MOBBER PÅ MIN SKOLE , sa rektor. Vi har straks tiltak der mobberen/mobberne blir tatt ut omgående.
Som mor tenkte jeg: jaja vi får da prøve. Barnet begynte på skolen, opplevde vi selvfølgelig at det var litt små knuffing til å begynne med, men likevel ble det tatt godt i mot hos de aller fleste. En samtale jeg hadde med en av de andre foreldrene på skolen var samme beskjeden. Før sleit vi med mobbing, men ikke at denne rektoren gikk knallhardt ut å sa: NÅDE DEN SOM MOBBER PÅ MIN SKOLE! Dette åpnet han visst nok sin første skole dag med. Denne skolen har i dag ca 330 elever. Og dem jobber aktivt hver dag mot mobbing, så enkle tiltak som å vise normal folkeskikk , snakke høflig og vise vennlighet ovenfor hverandre.
Resultatet var da at karakterene gikk rett til værs i forhold til det dem hadde vært og vi hadde ett barn som sprudla å smilete dagen lang.

Etter litt flyttet vi på nytt, denne gangen til østlandet. En skole med store klasser og trinn, og ca 600 elever fra 1. til 10.kl.
Og ny runde med skole og spørsmål om mobbing. Svaret her var like klart som på vestlandet, TOTAL NULL TÅLERANSE! OG STRAKS TILTAK!
Her fikk vi en litt kronlgete start, men skolen var igjen allertiders og fantastisk på alle måter. Med litt kreativ tanke gang gikk dagene som smuurt. Karakternivået har holdt seg stabil eller stigende.
Igjen ser vi at normal høflighet og disiplin fører til lite mobbing. Og det kan virke som foreldre her ikke tror  at det er førskolelærere og lærere som skal oppdra barnet. Lærerne krever også at barnet skal vise normal høflighet og disiplin, snakke høflig til hverandre og de voksne på skolen.  Elever og lærere har en meget god dialog og ett fint samarbeid. Faktisk så bra at elever gjerne blir sittende på frivillig basis igjen å gjør lekser sammen.
Dette er vår historie.. og når jeg tenker tilbake lurer jeg på hva kan man egentlig forvente seg av tiltak og når kan man forvente å se resultater?  Er det ok at foreldre bare "gir opp" å synes barnet er sytete??  Hvis ikke mor og far stiller opp for sitt barn ? hvem skal gjøre det da???

Foreningen Mobbing i Skolen følgende råd å gi til foreldrene:

1.  Når du opplever at barnet ditt blir mobbet, be om et møte med klassestyrer og/eller rektor. Er mobbingen alvorlig og/eller har pågått over tid, må rektor involveres.
2. Søk samarbeid. Husk at jo mer konfliktfylt forholdet blir mellom foreldre og skole, jo vanskeligere kan det bli å finne en løsning. Det betyr ikke at du ikke skal stille krav.
3.  Forsøk å opptre så rolig og saklig som mulig. Det er ikke lett, men det er viktig. Mange foreldre trør feil her. De er med rette opprørt, men en usaklig oppførsel kan bli brukt imot dem.
4.  Sørg for å dokumentere! Alt som er mulig å dokumentere, bør dokumenteres. Selv om du tror at saken vil få en grei løsning, må du dokumentere. Alle møter bør referatføres, og bruk gjerne mail i kommunikasjonen med skolen.
5.  Ta kontakt med FAU og hør om de kan hjelpe. Kanskje er du heldig og har en FAU-representant som er engasjert i mobbearbeidet på skolen.
6.  Allier deg med andre som er i samme situasjon. Det er ikke usannsynlig at flere barn har blitt mobbet av de samme mobberne. Da kan det være lurt å fronte saken sammen.
7.  La skolen ta kontakt med foreldrene til mobberne. Still gjerne opp på møter for å klargjøre situasjonen, men det er ikke ditt ansvar å fortelle foreldrene hva som har skjedd eller be foreldrene om å oppdra barna sine.
8.  Ikke forvent at barnet ditt og mobberne skal bli venner. De har kanskje lite til felles. Målet må være å få slutt på mobbingen og få barna til å behandle hverandre med respekt.
9.  Vit at ifølge opplæringsloven har skolen ved rektor plikt til å sørge for at barnet ditt ikke blir mobbet på skolen.
10.  Dersom du merker at rektor er lite interessert i å ta tak i saken, sørg for å stille krav om handling, og gjør det skriftlig. Her gjelder forvaltningsloven, og sender du et skriftlig brev, skal det besvares skriftlig snarest mulig. Snarest mulig når det gjelder mobbing, er snakk om dager, ikke uker!
11.  Kom gjerne med konkrete forslag til handling. Når det forekommer mobbing skal mobberen stoppes. Skolen plikter å sette inn de disiplinære tiltak (innenfor loven) som er nødvendig. Dersom for eksempel barnet ditt blir plaget på skoleveien, kan skolen kreve at mobberen stiller på skolen et kvarter før de andre. Et annet tiltak kan være å sette vakt på mobberen i friminuttet, eller la mobberen sitte inne. Husk det er mobberen(e) som skal hindres i å mobbe. Ditt barn skal ikke behøve å ha en voksen til å passe på seg.
12.  Vit at dersom du tar saken opp med rektor, har han/hun plikt til å svare deg skriftlig tilbake. Han/hun har også plikt til å informere deg om klageadgang.
13.  Dersom rektor ikke svarer innen rimelig tid, gjelder det som et avslag på ditt krav og kan påklages til riktig klageinstans som er enten skolesjefen i kommunen eller fylkesmannen.
14.  I Stavanger har kommunestyret gjort vedtak om at når alle andre løsninger har vært prøvd forgjeves, er det mobberen som om nødvendig skal bytte skole, ikke mobbeofferet. Du kan vise til dette vedtaket.
15.  Er mobbingen alvorlig, kan du anmelde forholdet. Krenkende adferd kan være straffbart. Selv om ingen kan straffes før de er 15, har politiet etterforskningsplikt når lovovertreder er over 12 år, og de kan etterforske også når lovovertreder er under 12 år.
16.  Dersom mobbeproblemet har pågått lenge og ingen løsning er i sikte, kan den eneste muligheten for å hjelpe barnet være å flytte det til en annen klasse eller annen skole. Da kan det være lurt å gjøre litt undersøkelser på forhånd. Forsøk å finne frem til en skole eller en klasse som har et godt miljø og en lærer og rektor som tar mobbing på alvor.
17.  Aldri tap målet av syne. Målet bør være at barnet skal få det bra, ikke at du skal vinne en konflikt.
18.  Styrk barnet så godt du kan. Forsøk å gi barnet gode opplevelser og forsøk å gi barnet og deg selv pauser fra mobbesaken.

Det er lett å føle seg alene når man ikke blir trodd eller tatt på alvor. Aldri mist av synet at det er mobbingen som er problemet, ikke barnet ditt eller du. At barnet kommer ut av situasjonen så raskt som mulig er svært viktig. Tro det beste, men forbered deg på det verste når det gjelder skolens vilje og evne til å ordne opp. Husk at mange andre foreldre har vært i den situasjonen du er i nå; søk støtte og råd, og gi aldri opp!

HUSK MOBBING KAN ØDELEGGE LIVET OG IKKE MINST LIVSKVALITETEN TIL DITT BARN FOREVIG!  SÅ GI ALDRI OPP, FLYTT OM DERE MÅ, EVNTUELT FOR Å FÅ EN NY START FOR DITT BARN. 

Videokonkurranse Dansens Dager 2011 - Svortland skule